Kvittering på innsendt svar på Høring - den nye
velferdskommunen
Saksnummer: 26/2266
Sak: Høring - den nye velferdskommunen
Levert: 20.09.2026 19:58
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Bruker- og interesseorganisasjon
Avsender: SosEnt Norge - Landsforening for sosialt entreprenørskap
Kontaktperson: Rune J. Kvarme
Kontakt e-post: rune.kvarme@samfunnsbedriftene.no
Høringssvar til NOU 2026: 6
Den nye velferdskommunen
Fra SosEnt Norge, landsforeningen for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon
SosEnt Norges hovedbudskap
SosEnt Norge støtter utvalgets tre hovedgrep og ambisjonen om et langsiktig
samfunnsoppdrag for framtidas velferd.
Sosiale entreprenører må anerkjennes og innarbeides systematisk som
velferdspartnere.
Programmet, skaleringsfondet og innkjøps- og støttetjenesten må åpnes for
forpliktende partnerskap mellom kommuner, sosiale entreprenører, ideelle
aktører, kunnskapsmiljøer og innbyggere.
Det bør etableres en nasjonal kompetanse- og samhandlingsinfrastruktur med
flerårig grunnfinansiering.
1. Innledning og overordnet vurdering
NOU 2026: 6 peker på behovet for grunnleggende endringer i hvordan framtidas
velferd utvikles og organiseres. SosEnt Norge støtter ambisjonen om en mer
forebyggende, samskapende og bærekraftig velferdsmodell. Samtidig mener vi at
utredningen har en vesentlig svakhet: Sosiale entreprenører er i for liten grad
innarbeidet i hovedgrepene og virkemidlene, til tross for at de allerede utvikler
løsninger på områder der etablerte tjenester ikke alltid strekker til.
SosEnt Norge er en landsdekkende interesse- og paraplyorganisasjon for sosiale
entreprenører. Våre medlemmer utvikler løsninger på komplekse
samfunnsutfordringer sammen med berørte mennesker og i samarbeid med
kommuner, NAV, næringsliv, frivillighet og kunnskapsmiljøer. De kombinerer
samfunnsformål, erfarings- og fagkompetanse og entreprenøriell
gjennomføringsevne.
Vi støtter utvalgets retning: et tiårig samfunnsoppdrag, et praksisnært
innovasjonsprogram, et nasjonalt skaleringsfond, sterkere kommunal
innkjøpskompetanse, en aktiv politikk for innenforskap og mer langsiktige
finansieringsordninger. Samtidig får sosiale entreprenører for liten plass i
hovedgrepene og virkemiddelutformingen. Dette bør rettes opp i regjeringens videre
arbeid.
2. Sosiale entreprenører som velferdspartnere
Utredningen løfter frivilligheten som velferdspartner. Sosiale entreprenører må gis en
tilsvarende tydelig plass. De utfyller offentlig sektor, frivilligheten, ideelle
virksomheter og ordinært næringsliv, men kan ikke uten videre plasseres fullt ut i
noen av disse kategoriene.
utvikler tjenester med og for grupper som ordinære tilbud ikke alltid når
kombinerer erfaringskompetanse, fagkompetanse og handlekraft
prøver ut fleksible modeller på tvers av sektor- og forvaltningsgrenser
mobiliserer relasjoner, tillit og lokale ressurser
kan innføre forebyggende løsninger tidligere og nærmere innbyggernes
hverdag.
Dette er også viktig for beredskap. Lokale sosiale entreprenører kan ha kontakt med
mennesker offentlige tjenester ikke når, og bidra med lokalkunnskap, tillitsbaserte
relasjoner og rask mobilisering. De bør inngå i kommunenes kartlegging av lokale
ressurser og samarbeidspartnere.
3. Merknader til utvalgets tre hovedgrep
3.1 Et målrettet samfunnsoppdrag
SosEnt Norge støtter et tiårig samfunnsoppdrag. For å få legitimitet og
gjennomføringskraft må det mobilisere løsninger også utenfor etablerte
tjenestestrukturer. Vi anbefaler at:
sosiale entreprenører og deres nasjonale representasjon inngår i styrings-,
referanse- og læringsstrukturer
det etableres åpne mekanismer for å melde inn dokumenterte løsninger og
udekkede behov
innbyggere og personer med erfaringskompetanse får reell innflytelse
resultater måles i deltakelse, livskvalitet, mestring, tillit og sosial bærekraft, i
tillegg til ressursbruk.
3.2 Et praksisnært program
Programmet bør ikke avgrenses til kommunenes egen tjenesteutvikling. Det bør
støtte flerårige partnerskap der kommunene er problemeiere, mens sosiale
entreprenører, ideelle aktører, frivillighet, næringsliv og kunnskapsmiljøer er
medutviklere og gjennomføringspartnere.
SosEnt Norge kan kartlegge aktører og løsninger regionalt, koble lokale behov med
kompetente miljøer og legge til rette for partnerskapsmodeller, læring og
effektmåling. Programmet bør kreve behovskartlegging med målgruppene, plan for
varig finansiering, avklaring av roller, data og anskaffelsesforhold og reell
overførbarhet til små kommuner og distrikter.
3.3 Fra prosjekt til varige løsninger
SosEnt Norge støtter et nasjonalt skaleringsfond og en nasjonal innkjøps- og
støttetjeneste. Mange løsninger stopper mellom pilot og ordinær drift på grunn av
manglende kapital, dokumentasjon, anskaffelseskompetanse, egnede kontrakter og
eierskap til implementeringen.
Fondet må være åpent for løsninger utviklet av sosiale entreprenører sammen
med kommuner.
Det må kunne finansiere kvalitetssystemer, effektmåling,
organisasjonsutvikling, tilpasning og implementering.
Støttetjenesten må utvikle fleksible avtale- og anskaffelsesmodeller for sosial
innovasjon.
Krav til størrelse, egenkapital og historisk omsetning må ikke utestenge små
aktører med dokumenterte resultater.
4. Et mer mangfoldig og fleksibelt arbeidsliv
SosEnt Norge støtter skiftet fra utenforskap til innenforskap. Arbeidslivet må i større
grad tilpasses mennesker. Sosiale entreprenører kombinerer arbeid, kvalifisering,
helse, sosial støtte og lokal tilhørighet, og kan være strategiske partnere for NAV,
kommuner og arbeidsgivere.
flerårige partnerskap mellom NAV, kommuner, arbeidsgivere og sosiale
entreprenører
finansierings- og resultatmodeller som fanger opp langsiktige og sammensatte
effekter
sosialt ansvarlige og innovative anskaffelser som skaper arbeidsmuligheter
systematisk involvering av mennesker med egen erfaring fra utenforskap.
5. Finansiering, kompetanse og nasjonal
infrastruktur
SosEnt Norge støtter en opprydding i små og smale tilskuddsordninger.
Fragmentering gir kortsiktighet og høy administrativ belastning. Flerårig støtte bør
være hovedregelen når formålet krever relasjonsarbeid, metodeutvikling,
dokumentasjon og implementering.
samle beslektede ordninger i færre og mer fleksible programmer
åpne for femårige tildelinger med forholdsmessige årlige rapporteringskrav
skille mellom utprøving, kapasitetsbygging, implementering og skalering
finansiere nødvendige kostnader til ledelse, kvalitet, økonomistyring og
effektmåling
6. SosEnt Norges anbefalinger
1. Regjeringen må omtale sosiale entreprenører uttrykkelig som velferdspartnere.
2. Sosiale entreprenører og deres nasjonale paraplyorganisasjon må inkluderes i
samfunnsoppdragets styring og gjennomføring.
3. Det praksisnære programmet må åpne for flerårige partnerskap med kommuner
og NAV.
4. Skaleringsfondet må finansiere kapasitetsbygging, dokumentasjon,
implementering og spredning.
5. Innkjøps- og støttetjenesten må ha kompetanse på sosialt ansvarlige og
innovative anskaffelser og mindre aktørers rammevilkår.
6. Tilskuddsordninger må bli færre, mer fleksible og som hovedregel flerårige.
7. Erfaringskompetanse må få reell innflytelse i utforming, gjennomføring og
evaluering.
7. Avslutning
Framtidas velferd krever langsiktig mobilisering, forebygging, samskaping og
systematisk spredning av løsninger som virker. Sosiale entreprenører kan nå
mennesker det offentlige ikke når, utvikle løsninger sammen med berørte grupper og
bidra til varig sosial verdiskaping. SosEnt Norge står til disposisjon for videre dialog
om hvordan feltet kan innarbeides i samfunnsoppdraget, programmet,
skaleringsfondet og den nasjonale støttestrukturen. Vi stiller gjerne i en fysisk høring
eller et dialogmøte, og kan kontaktes dersom departementet ønsker utdyping eller
avklaring av våre vurderinger og forslag.
Med vennlig hilsen
Helle Rødahl
Styreleder, SosEnt Norge
Rune Kvarme
Generalsekretær, SosEnt Norge